Skuddjerker "Tassen"
Kaldblodsvallak født 13/6 1991 død 12/5-2009
146 cm
Tassen, min elskede, lille hest. Klok, snill, vakker på både utsiden og innsiden. Et godt hestehjerte har sluttet å slå, men minnet om deg vil jeg og flere med meg bære med oss videre.
Du ble født på Sørli en junidag i -91, og fikk en god oppdragelse og trygghet av din gode mamma Stjerna. Mange år skulle så gå før jeg ble hesteløs og du og Annika trengte meg noen dager i uka. Jeg var så stolt da vi rei den første turen i skogen, du var så full av liv, men samtidig årvåken og snill. Da var du 8 år, og livsglad til tusen. Vi koste oss veldig denne tiden..
Du kunne ikke stå ensom på gården lenger, du sa tydelig i fra at du ville ha mer selskap ved svømme ut i elva slik at du kom opp på andre siden av gjerdet når beitekompisene dine hadde dratt hjem for høsten. Så gikk du opp til gården og lagde ugang i hagen. Du var alltid så forventingsfull, glad i både folk og dyr.
Du flyttet mye rundt de neste årene, først til ridesenteret som du vantrivdes ved, så til en god tilværelse på Norum. Jeg fikk holde på med deg hele tiden. Så ble du satt bort på fôr ett år. Da året var omme var vi og hentet deg, papirene dine undertegnet og du var bare min. Du ble med meg til Koppang, der bodde du og Besta sammen, etter hvert ble dere inkludert hos Donna og Ea. Det var nydelig turterreng og flotte turer, men du fant deg aldri helt til rette der oppe. Gleden var stor da skoleåret var omme og Grønmo ble vårt. Bella kom og du skulle slippe å flytte mer!
Du og Bella ble kompiser med en gang, du tok godt vare på den vesle rampefrøkna som stadig fant på mye rart. Etter noen år kom også Ariel, du tok også varmt i mot henne. Du hadde noen gode år før helsen din fikk seg en knekk og du måtte kjempe for å bli bra igjen. Alltid like blid og med godt humør, du ville leve!
Lille Abelone har du også bare vært snill og god mot, hun delte du alltid med dersom hun spurte pent. Jeg vil aldri glemme de gangene du klødde henne så hun nesten veltet og heller la seg ned. Da slikket du henne forsiktig og klødde videre når hun reiste seg opp igjen.
Reisen din måtte dessverre ta slutt, gnisten og interessen for annet enn damene dine ble gradvis mer og mer borte. Jeg kunne ikke kreve at du skulle fortsette det livet du for alltid måtte ha på grunn av en syk kropp. Øynene dine sa mer enn tusen ord. Du visste nok da vi tok farvel for siste gang, muletrikset ditt var på plass igjen og humoren din er det siste minnet jeg har om deg. De andre skjønte også, og våket over deg helt livet tok slutt. Bella ble hos deg lengst, og tok farvel da hun ikke kunne få deg til å reise deg mer.
Tusen takk for alt du har betydd for oss alle, Tassen. For alle gangene du har blitt med på alt jeg har foreslått. For alle gangene du har trukket vogna eller båret meg på ryggen din. Jeg er spesielt heldig som har fått oppleve så mye godt sammen med deg. Du er unik, gutten vår!
Tzar Nicolai
Varmblodstraver født 1988
Tzar, en helt spesiell hest..
Da du kom, var jeg verdens lykkeligste jente. Du var sterk og vakker, og alle beundret deg. Det viste seg raskt at ting ble litt vanskeligere enn jeg først trodde, men du var alltid snill. Jeg vil aldri glemme den dagen jeg turte å slippe tøylene, og stolte på deg. Du var også usikker, og måtte starte et nytt liv langt vekk fra travbanen. Du stolte etterhvert blindt på meg. Jeg håper at jeg var tilliten verdig.
Det var aldri slitsom å gå flere kilometer for å gi deg og vennene dine det dere trengte, uansett om klokka var halv seks i 20-, eller det var snøstorm. Du viste meg hva ekte glede er, og ga meg et vennskap som jeg aldri får oppleve igjen. Uttrykket du hadde da du fikk gå på stort beite, hvordan du koste deg da du fikk dra på overnattingsturer, hvordan du løp og løp da du endelig fikk gress under høvene - det var ting som gjorde meg rik.
Du, jeg og roadcarten hadde mange treningsturer, og lange joggeturer var noe du satte pris på. da var du tryggheten selv, og visste hva du skulle gjøre. Du ble skadet et par ganger, men da ventet du tålmodig på å bli bra igjen. Og du kom alltid tilbake i form. Caroline behandlet du som porselen, og du vokste flere centimeter når du fikk frakte henne på ryggen din.
Jeg klarte ikke å hindre det som til slutt hendte med deg, selv om jeg lovte at jeg alltid skulle passe på deg. Takk for alt Tzar, du vil alltid være min beste venn..
Groken Electron "Skimmy"
Minishetland hoppe født 1/5-1980 død april 1992
Skimmy, du var godjenta mi, og jeg er takknemlig for at du godtok meg. Du var en perle av en minishettis!
Du introduserte meg for ridning, og jeg husker at jeg syntes at du var litt skummel til å begynne med. Du subbet jo ikke avgårde og var sta, men duret på det du kunne. Du hadde en enorm framdrift og ståpåvilje, og var en rettferdig læremester. Du var trygg når det trengtes, men kunne også jekke ned en overivrig jente når det gikk litt over styr. Du elsket å jobbe, og ga alt for meg. Å være med på treninger var noe du likte godt, og du holdt tritt med de store hestene.
Du var klar for å følle, og det skulle vise seg at det ble det siste du gjorde her nede hos oss. Du fikk aldri oppleve å bli mamma på nytt, og føllet ditt fikk ikke fylle lungene med luft. Du kjempet tappert så lenge du greide, og ga trøst selv om du hadde det vondt. Den siste dagen dro jeg hjem med nytt håp, du lå så fredelig ute i solen og virket rolig. Jeg visste hva som hadde skjedd i det telefonen ringte. Du måtte til slutt gi slipp på livet, og få den hvilen du så sårt trengte.
Takk for alt Skimmy!
